Nusfjord er et ikonisk fiskevær i Lofoten i Nord Norge, og har en lang historie som landsby for både lokale og tilreisende fiskere. I generasjoner har folket i Nusfjord fisket etter levebrødet, og den tradisjonelle rorbuen symboliserer deres harde arbeid og dedikasjon til havet.
Ordet rorbu er satt sammen av to ord; ror og bu. «Bu» betegner et lite hus, og har sammenheng med å bo og å leve. «Ror» kommer fra ordet å ro. I alle århundrer kom fiskerne i sine robåter, og først i begynnelsen av forrige århundre kom det motor i fiskebåtene. Man bokstavelig talt rodde og fisket. Selv etter tre generasjoner med motorbåter brukes fortsatt i dagligtale uttrykket å «ro fiske» om det å delta i fisket.
Sagaen om lofotfiske og innkvartering
Allerede før år 900 forteller sagaen at båter ble utrustet langs kysten for å fare til Lofoten og der delta i vinterens sesongfiske etter torsk. I tillegg til vanlig hjemmefiske hørte man langs kysten om dette særdeles verdifulle vinterfisket omkring Lofotøyene.
Folk tok til å reise i dager og uker, i sine åpne ro- og seilbåter, for å delta i det rike Lofotfisket gjennom hele vinteren. Dette skapte behov for innkvarteringstilbud. De eldste rorbuene vi kjenner til, hadde jordgulv og ildplass midt på gulvet. Det første vinduet var en liten glugge dekket med kveiteskinn.
Fra sagaen vet vi at kong Øystein, tidlig på 1100-tallet, bestemte at det skulle bygges rorbuer for tilreisende fiskere i Lofoten i Kabelvåg, gamle Vågar. De var ofte gravd halvveis inn i bakken og hadde treverk i den ytterste delen. Fra slutten av 1700-tallet ble de fleste rorbuene bygget helt av tre, men først i andre del av 1800-tallet, kom det glassvinduer og kokeovn i buene. De kunne nå huse fra 8 til 16 mann.
Rorbuene besto av to deler; boligdel og «burommet». Boligdelen var av tømmer og hadde to vinduer, en vedovn, to spisebord og fire dobbeltkøyer. Resten av inventaret måtte fiskerne ha med selv. Det var i hovedsak ei romslig lofotkiste som innholdet tørrmat og klær for hele sesongen. Den andre delen av rorbua var helst bygget kun av enkel bordkledning, der vinden blåste gjennom veggen, og det kunne legge seg snø innfor veggene. Dette rommet ble brukt til oppbevaring av redskap og fiskenes medbrakte lofotkister. Rorbuene stod nede ved havet, slik at det var enkelt å heise varer fra båten, rett opp til kaien til rorbuen.
Den vanligste fargen på en rorbu er rød eller oker. Dette var hjemmeproduserte naturfarger som var de billigste fargene å blande i tran.
Rorbuene i Nusfjord
I 1834 kom det en kar som het Hans Grøn Dahl til Nusfjord. Han giftet seg med enken Maren, som fra før eide halve Nusfjord. I 1847 kjøpte Hans resten av Nusfjord, og begynte å bygge det opp med rorbuer, landhandleri, smie, bakeri og brygger, slik vi kjenner Nusfjord den dag i dag.
Tilreisende fiskere fra Helgeland, Trøndelag og Troms hadde også tilgang til disse rorbuene som væreieren stilte til disposisjon, på betingelse av å levere fangst og handle på væreierens landhandel. I Nusfjords storhetstid, var det over 100 rorbuer i bruk.
Det bodde som regel to «båtlag» i hver rorbu. Båtlag er mannskapet på fiskerbåten, og bestod fra gammel tid av høvedsmann/skipper, bestmann og to eller flere roere alt etter båtens størrelse og seiltype. Rorbua var da «delt» på langs slik at hvert båtlag hadde en langvegg og to halve kortvegger.
Midt på røstveggen var det en ovn til felles bruk. På hver langvegg var det et vindu hvor det var plassert et spisebord med fire stoler. Dette var senteret for hvert båtlag hvor måltidene ble spist og hvor den enkelte kunne føre regnskap over fiske, og skrive brev til dem hjemme. Køyene fiskerne bruke var brede køyer, der man lå to og tre mann i bredden under store skinnfeller og tykke vevde ryer.
Historiske oversikt rorbue
| Årtall | Hendelse |
|---|---|
| Før 900 | Sagaene forteller om båter som ble utrustet langs kysten for å delta i vinterfisket etter torsk i Lofoten. |
| 1100-tallet | Kong Øystein bestemmer at det skal bygges rorbuer for tilreisende fiskere i Lofoten, spesielt i Kabelvåg. De første rorbuene er ofte halvveis gravd inn i bakken med treverk i den ytterste delen. |
| 1700-tallet (slutten) | De fleste rorbuene blir nå bygget helt av tre. |
| 1800-tallet (første halvdel) | Rorbuer fortsetter å være grunnleggende med jordgulv og ildsted midt på gulvet. Vinduene er små glugger dekket med kveiteskinn. |
| 1800-tallet (andre halvdel) | Moderne endringer skjer: glassvinduer og kokeovn blir introdusert i rorbuene. Rorbuer kan nå huse opptil 16 mann. |
| 1834 | Hans Grøn Dahl kommer til Nusfjord og setter i gang en større utvikling av stedet, inkludert bygging av rorbuer. |
| 1900-tallet (tidlig) | Motorer blir introdusert i fiskebåter, men tradisjonen med rorbuer som bolig for fiskere fortsetter. |
| 1967 | Veien til Nusfjord blir bygget, noe som gir lettere tilgang, men Nusfjord forblir stort sett uendret og beholder sin autentiske sjarm. |
| 1980-tallet og fremover | Turismen øker i Lofoten. Mange rorbuer blir restaurert og omgjort til overnattingssteder for turister, kombinert med den tradisjonelle bruken. |
Holder historien i live
Renate Johansen har bodd i Nusfjord hele sitt liv, og er et kjent ansikt for alle som har besøkt dette fiskeværet. På fritiden maler hun flott kunst av rorbuene og er opptatt av dens historie:
– Rorbuene i Nusfjord holder en lang historie. Og ved at de har blitt tatt så godt vare på, gjør at vi kan vise de til våre etterkommere også. De holder en historie som bør leve videre – for tørrfisken var med på å bygge Norge, og Lofotfeske er en bærebjelke i vår felles historie.
Veien inn til Nusfjord kom så sent som i 1967. Nusfjord var dermed avskåret fra de store endringene som skjedde i de andre fiskeværene med modernisering og utbygging. Takket være dette, har Nusfjord beholdt sin originale stand.
OFTE STILTE SPØRSMÅL - RORBUE
En rorbu er spesifikt designet for fiskere og ligger ofte ved kysten. Den har ofte et område for lagring av fiskeutstyr og en boligdel for fiskerne å sove og lage mat.
Selv om den røde fargen er den mest tradisjonelle og gjenkjennelige for rorbuer, kan de også være malt i andre farger som oker.
Tradisjonelt sett hadde rorbuer en enkel innredning, med køyer for soving, et spisebord, en vedovn for varme, og et område for lagring av utstyr. Moderne rorbuer kan ha moderne fasiliteter, men mange beholder den tradisjonelle stilen.
Selv om rorbuer er mest kjent fra Lofoten, kan de også finnes i andre fiskevær langs norskekysten. Lofoten er likevel kjent som hjertet av rorbutradisjonen.
Tradisjonelt kunne en rorbu huse opptil 8 til 16 mann, avhengig av størrelsen. Moderne rorbuer kan variere i størrelse og kapasitet.
Å bygge på pæler over vannet gjorde det enklere for fiskerne å laste av fangsten direkte fra båten og oppbevare utstyret tørt og sikkert.
