Tungeskjæring har lange tradisjoner under sesongfisket i Lofoten og ligger dypt ankret i kulturen hos innbyggerne i Nusfjord. En tradisjon for de aller yngste, som gir dem en mulighet til å tjene penger. Renate, som er født og oppvokst i Nusfjord, deler en historie om hvordan denne tradisjonen foregår.
Snyen dala sakte ned, inn fjorden kjem det en båt søkklasta med skrei.
Ungan kjem sprenganes fra skola, og ned på kaia. Kjeledress, oljehyr og kniva leites fram. Alle dreg med seg tungekassen med sett navn på, og spreng inn på brygga før å kom først tel haukarret.»
Tungeskjering ligger dypt ankret i vår kultur, og er kun forbeholdt de aller yngste i fiskeværene. Kommer du som voksen person på fiskebryggen, for å skjære tunger, blir du regelrett «kastet» ut derfra.
Når fisken kommer inn på brygga, blir hodet fjernet fra fisken, og kastet i store kar. Disse tar tungeskjærerne, jente eller gutt, fra 5 år og oppover til 16, og trer på det som kalles for en tungepik. Hodet dras bakover, og tungen skjæres av.
Nå tres hodet på en stor nål, med tau i, og når der er 12 hoder på nålen, knytes dette sammen, og henges på hjell.
Denne jobben gjør barna fra slutten av januar, til begynnelsen av april. Mange sykler, mopeder og telefoner er kjøpt med disse pengene. Undertegnede kjøpte seg 14 fots båt med 15 hk motor, i en alder av 9 år for tungepengene.
Barnearbeid, sier du? Nei, dette gjør barna frivillig. De får godt betalt og begynner og slutter når de vil. De er ikke ansatt hos noen.
Torsketunger er en delikatesse, og datteren min Astrid, selger de for 60,- kr kg. Når jeg var lita, var det 25,- kr kg, og når min pappa skar, fikk han 2 øre stykke.
Uoffisiell rekord holder Isak Tøllefsen på Husøya, 402 kg tunger skjært på 13 timer. Det gir en fin timelønn.
